Det er mange forhold som får oss til å bruke mer penger enn det vi vet at vi bør. Man må derfor foreta noe grep for å bremse kjøpelysten. Men det man gjør for å tvinge seg selv til å bruke mindre må ikke innebære handlinger som er direkte uøkonomisk.
Noen hevder at en for å stimulere til økt sparing bør betale ned det kredittkortet med minst gjeld først uansett om dette er det dyreste kortet eller ikke. Tankegangen her er at du vil bli stimulert til økt sparing når du ser at du blir kvitt ett kort. Dette er direkte uøkonomisk dersom de andre kortene har høyere rente. De andre kortene du måtte ha som har høyere saldo må angripes før eller senere uansett. Ved å utsette de kortene til senere utsetter du bare problemene og hvis det kortet du betaler ned først har lavere rente enn de andre kortene så øker gjennomsnittsrenta og du taper penger. Har du unødvendig høy rente på kredittkortgjelden taper du tusenvis av kroner hvert år. Det er penger rett ut av vinduet. Ingen vil finne på å gå i banken og ta opp et usikret lån til 19.00 % for å betale ned boliglånet til 3.4 % rente i den tro at dette vil stimulere til mindre forbruk. Heller ikke vil noen finne på å flytte sparepengene fra en høyrentekonto til en vanlig brukskonto for å bli stimulert til mindre forbruk. Lån er en tjeneste du betaler for på lik linje med forsikring, strøm, telefon og internett. Du skal selvfølgelig ha lavest mulig pris på alle disse tjenestene. For å bli kvitt gjelden fortest mulig må du ha lavest mulig gjennomsnittsrente.
Du må finne andre måter å temme forbruket på enn ved å velge en direkte uøkonomisk nedbetalingsstrategi. En annen teknikk noen bruker er å betale inn ekstra penger på lån for å presse seg til å kutte forbruket. Går du for lang så vil du ende opp med å ta opp nye lån eller å øke gjelden på eksisterende lån. Det vil være kostnader forbundet med slike lånopptak. Får en avslag vil det kunne innebære ekstra omkostninger som følge av at regninger ikke blir betalt. Du kan derfor komme dårligere ut hvis du forsøker å temme forbruket ved for mye innbetaling på lån.
Teknikker som har effekt.
Finn årsaken til forbruket.
Skyldes det vaner, kjedsomhet, påvirkning fra andre, et ønske om status eller annet. Se om du kan oppnå noe av det samme ved mindre forbruk eller å bruke mindre penger. Kan du fordrive tiden med aktiviteter som er gratis isteden for aktiviteter som koster penger? Kan du finne andre fritidsaktiviteter som er like krevende og koster mindre? Er det mulig å være sosial og treffe venner på en måte som koster mindre penger? Kan du ha ting som ser flott ut uten at de nødvendigvis koster mye?
Ikke vent med å gjøre endringer til du har løst andre problemer. Det er en omvei. Folk vil fra tid til annen ha problemer av forskjellige slag. Det som er viktig er å hindre at slike problemer får økonomiske konsekvenser.
Unngå impulskjøp.
Impulskjøp kan en prøve å unngå ved å ha bare kontanter i lommeboka. Da må du hjem å hente kortet dersom du ser noe dyrt du bare må ha. Da kan det hende du finner ut at det ikke var så viktig likevel.
Det er viktig å ha en oversikt over eget pengebruk. Da ser du hvor det er mulig å kutte. Bare det å føre et regnskap vil i seg selv føre til mindre forbruk. Skriv ned hvert eneste kjøp du foretar i en periode, gjerne en måned. Da får du sannsynligvis se hvor mye du sløser bort og kan lettere foreta nødvendige kutt.
Kutt kostnader.
I tillegg til å kutte forbruket bør en også kutte kostnader. Sjekk på nettsidene til konkurransetilsynet for å finne billigste strømleverandør. Finn billigst mobil og telefoni abonnement på Telepriser.no. For forsikringer og bank tjenester bør du også sjekke ut Finansportalen.
Du bør gå igjennom regningene du få for å se om du betaler for tjenester du ikke bruker. Finner du gebyrer eller andre posteringer du ikke vet hva er så sjekk opp mot avtaler og prislister. Du vil fort finnet ut at du kan unngå gebyrer eller at andre produkter er billigere. Sjekk også ut om du får de rabatter som er tilgjengelig. Sjekk også kontoutskrifter og kredittkortregninger for å se om det er gebyrer og andre kostnader du kan redusere.
Jeg har tenkt på dette før og har gjort noe med det. I 2011 klarte jeg helt å slutte å kjøpe snop, chips og brus. Jeg trenger ikke det.
SvarSlettJeg har ikke kjøpt CD i hele 2012. Jeg har nok av det hjemme og i tillegg har jeg tilgang til musikk via internett og radio.
Jeg byttet mobilabonnement som ble mye billigere. Jeg bruker mobilen sjelden, men et billigere abonnement sparte jeg likevel mer enn forventet på.
Hvis noen synes at alt er så dyrt, så hjelper det å tenke over hva man egentlig trenger. Er det verdt å sette av tid til å bytte mobil-abonnement eller lage et enkelt regnskap. Det hjalp meg.
Kutting av forbruk er krevende, men er også det som har størst effekt. Det å sørge for at det forbruket en har er billigst mulig er ofte letter. Man bør derfor gjøre begge deler, bruke mindre av varer og tjenester og samtidig sørge for at det forbruket man har har lavest mulig pris.
Slett